håndbok i grammatikk og språkbruk (norsk for innvandrere)

Ordstilling i en helsetning side 9 Ordstilling i en leddsetning side 9 Helsetning og leddsetning -sammenligning av ordstilling side 9 Variasjoner i ordstillingen side 11 Egennavn — felle

Håndbok i grammatikk

og språkbruk

Norsk for innvandrere

© 2000 Forlaget Fag og Kultur AS

1 utgave / 3 opplag 2006

Forlagsredaktør: Per Lien

Sats og layout: Mac & Alt, Morten Strandhus

Illustrasjoner: Elisabeth P Langeland (hovedillustratør) og Kari Kahrs (s 55)

Omslagsdesign: Stork Design

Grafisk produksjon: Interface Media as, Oslo

ISBN 978-82-11-00460-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser Uten særskilt

avtale med Forlaget Fag og Kultur cv enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring

bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel

irt>eidet med grammatikk og språkbruk Håpet er at boka skal gjøre lærerens Tisningshverdag enklere, og at den skal være en hjelp for kursdeltakere til å forstå og mestre språket

under-Den første delen av boka består av mer formell grammatikk, og her forsøker

v først og fremst å gi gode oversikter over systemer og regler Grammatikken er i

stadig utvikling Blant annet er hele ordklassesystemet for tiden under vurdering og revisjon Vi har forsøkt å dele ord opp i praktiske grupper, og noen (til dels) nyere armer som vi mener er mer klargjørende, er tatt i bruk Spissfindige diskusjoner om hva et ord «er», mener vi har liten hensikt (men det kan jo være interessant ), ordets

funksjon eller bruk i en sammenheng må være det viktigste Setningsanalyse er ikke

ickdagt, men vi har beskrevet setningsledd og vist ordstilling i flere eksempler

Ordlaging er omhandlet i en avdeling for seg

I språkbrukdelen er det mange eksempler på hvordan språket kan formuleres : forskjellige sammenhenger, for eksempel til å spørre eller svare, å argumentere,

beskrive eller sammenligne Det er lagt stor vekt på tekstbinding og ikke minst

hvordan subjunksjoner, konjunksjoner, adverb og preposisjoner kan brukes til å

fortelle om tid og sted og uttrykke forskjellige logiske relasjoner

Grammatiske termer

Grammatiske termer er under vurdering, og vi har tatt i bruk enkelte betegnelser som kan være nye eller uvante også for mange lærere I stor grad har vi fulgt Språkrådets anbefalinger Vi mener at disse termene er mer klargjørende, og anbefaler å bruke dem De viktigste betegnelsene som finnes i boka, følger her:

Betegnelser brukt i boka: Tidligere/alternativt:

Ord for mengde (har hatt varierende betegnelser)

(Første) futurum Pluskvamperfektum Fortidsfuturum, første kondisjonalis Modale hjelpeverb

Ordstilling i en helsetning side 9

Ordstilling i en leddsetning side 9

Helsetning og leddsetning

-sammenligning av ordstilling side 9

Variasjoner i ordstillingen side 11

Egennavn — fellesnavn side 17

Sløyfing av artikkelen side 17

Oversikter - ubestemt form entall og flertall side 18

Substantiver med bare flertall side 20

Substantiver uten flertall side 20

Fra ubestemt til bestemt form side 20

Bruk av formene side 21

Genitiv side 22

Pronomen side 23

Personlige pronomen side 23

Bruk av pronomenformene side 23

Resiprokt pronomen side 23

Ubestemte pronomen side 24

Om presens partisipp

Om perfektum partisipp Gradbøyning

Ingen og ingenting Begge (to) — ingen av dem Begge deler — ingen av delene Mer om kvantorer for mengder som kan Noe/noen

Intet Hel og halv

Om flertallskvantorer Mer om kvantorer for utellelige mengder Litt og lite

Rekkefølge av handlinger i framtid Imperativ

Passiv Modalverb

Hovedverb og hjelpeverb side 47

Refleksive verb side 49

Være og bli side 50

Konkret stedsbetydning side 55

Litt mer om i og på side 55

Argumentasjon - diskusjonsuttrykk side 68

Tidsuttrykk med preposisjoner m.m side 77

Del 1 Grammatikk

Setninger, setningsledd og ordstilling

Helsetninger oq leddsetninger

Vi har to hovedtyper av norske setninger: helsetninger og leddsetninger

A En helsetning er en selvstendig enhet Vi har tre typer helsetninger:

1 Fortellende: Vi skal spise middag klokka fire

I går snakket jeg ikke med noen

2 Spørrende: Har du lyst på en kopp kaffe?

Hvor mange deltakere er det på kurset? (se side 74)

3 Oppfordrende: Vent litt! Ikke rop så høyt!

Oppfordrende setninger har ikke subjekt Verbalet står i imperativ

Oppfordrende setninger omtales under Imperativ (se side 44)

B En leddsetning er alltid et ledd (eller del av et ledd) i en helsetning:

Helsetning Leddsetning

Vi skal spise middag når vi kommer hjem.*

Leddsetning Helsetning 1

Selv om været var elendig, gikk vi en lang tur

* Når skal vi spise middag? Både «klokka fire» og «når vi kommer hjem» forteller om

tid og blir adverbialer i en helsetning Men «når vi kommer hjem» har både subjekt og

verbal og er selv en setning - en leddsetning

En leddsetning begynner alltid med en subjunksjon (her: «når», «selv om») og står

(vanligvis) først eller sist i en helsetning Når leddsetningen står først, setter vi komma

etter den

Av leddsetninger har vi tre hovedtyper

1 Substantiviske: at-setninger og indirekte spørresetninger

2 Adjektiviske: som-setninger

3 Adverbiale: om tid, årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning og sammenligning

Substantiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent på samme måte som substantiver,

adjektiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent som adjektiver og adverbiale

leddsetninger omtrent som adverb Du ser eksempler på mange leddsetninger under

Ordstilling på side 9 Se også Subjunksjoner på side 59

7

kan bestå av, og hvilken rekkefølge vi pleier å plassere leddene i (se Ordstilling på

sidene 9 - 11) Verbet bestemmer hvor mange og hva slags ledd det må eller kan være

i en setning En setning må ha subjekt og verbal I tillegg kan den kan ha objekt eller predikativ og/eller adverbialer

Verbal (V): Verbalet består alltid av verb

VI: presens eller preteritum V2: infinitiv eller perfektum partisipp

Subjekt (S): Den som «gjør» verbalet i setningen, ofte person eller det

Objekt (O): DO = direkte objekt, IO = indirekte objekt

Direkte objekt forteller vanligvis hva subjektet har eller ser eller gjør

noe med: Anne og Harald har kjøpt leilighet I går så jeg en godfilm Ida liker å sy I noen setninger har vi også et objekt (IO), som forteller hvem eller hva subjektet gjør noe for eller til: Hun gav blomstene (= IO) vann (= DO) Indirekte objekt uttrykkes noen ganger med til Da står det etter DO: Han sendte henne (IQ) ei pakke (DO) Han sendte ei pakke (DO) til henne (IO) S og O bruker samme slags ord, for

eksempel substantiv, pronomen eller infinitiv med å

Predikativ (PIV):

Etter bli, hete, kalles, vare og se ut får vi et ledd som kalles predikativ

Dette leddet består vanligvis av et substantiv eller et adjektiv og beskriver eller forteller noe om subjektet:

Han heter Per, men han kalles Pelle

Han er lege Han ser alltid glad ut

Når predikativet er et adjektiv*, må vi bøye det:

Bilen et gammel Huset er gammelt Trærne cx gamle

Han ble sint De ble sinte

Predikativ skal stå på samme setningsplass som objektet, så derfor er det sjelden nødvendig å tenke mye på om et ledd er objekt eller predikativ

Setninger, setningsledd og ordstilling

Adverbial (A): Al = setningsadverbial: ikke/også/aldri/kanskje/sikkert (og flere)

De fleste setningsadverbialcr forteller noe om frekvens (sc side 82) eller grad av sikkerhet (se side 54)

Adverbial i A2 (eller Fokus) forteller vanligvis om:

tid: Når? Hvor lenge/ofte? Per kom for en time siden

sted: Hvor? Per kom hit Han er her nå

måte: Hvordan? Per kom med bussen

årsak eller hensikt: Hvorfor? Han kom for å besøke meg

For noen adverbialer kan vi av og til velge mellom Fokus, Al og A2

Pi fokus-plassen kan alle slags setningsledd stå Et ledd blir vanligvis fremhevet når vi

sener det i fokus Se Tekstbinding på side 69

Ordstilling

A Ordstilling i en helsetning

Fokus Verbal 1 (Subjekt) Adverbial 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2

PRETERITUM (og flere) PERf.PART

Pl plass 1 (fokus) står vanligvis subjekt, tid, sted eller spørreord

Ved inversjon står subjektet på plass 3 Det kan også bytte plass med Al,

«e Variasjoner på side 11, punkt A

B Ordstilling i en leddsetning

(subjunk- Subjekt Adverbial 1 Verbal 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2

_ hvis m.fl (og flere) PRETERITUM PERF.PART

C Helsetning og leddsetning - sammenligning av ordstilling

- kan ha forskjellige ledd på første plass

- r_ir alltid VI på andre plass

- har setningsadverbialer (= Al)

mellom verbalene (VI og V2)

— begynner alltid med subjunksjon

— får subjektet på andre plass

- har setningsadverbialer (= Al) foran begge verbalene (VI og V2)

- har alltid VI og V2 rett ved siden av hverandre

- ' sluttfeltet er leddsetninger og helsetninger like

9

Babyen sover

Sover babyen?

Om kvelden leser vi ofte de nye avisene

Liv og Ida reiste

de nye avisene

med buss til Oslo i går

I Bergen regner det

seg

nesten hver dag

Hva slags ledd står på fokus-plassen i de forskjellige setningene?

E Eksempler på leddsetninger

F Helsetninger med leddsetningene (fra E) på plass

kom for sent

kom for sent

Selv om Ida var

lei seg

komme i morgen veldig sulten, spiste hun ikke noe

skulle fryse Setningsskjemaene ovenfor passer ikke for alle setningstyper, for eksempel passer ikke en del setninger med to verb inn Men de er egentlig en kombinasjon av to helsetninger som har samme subjekt

Da kan vi sløyfe subjektet i den siste:

Markus sitter på rommet sitt

aetnmqer, setningsledd og ordstilling

Variasjoner i ordstillingen

A Ikke (og andre setningsadverbialer) står vanligvis foran subjektet

(ved inversjon*) hvis

1 subjektet er et egennavn: Er ikke Tromsø en koselig by?

2 subjektet er et annet substantiv: Kommer ikke bussen snart?

3 subjektet er et pronomen som har trykk i setningen:

I dag vil ikke jeg vaske opp! Det kan vel du gjøre!

* Når subjektet står etter verbalet

B Objektet kommer foran ikke hvis det er et pronomen uten trykk og verbalet står

i presens eller preteritum:

Jeg hørte bussen, men jeg så den ikke

Han fortalte det ikke til noen Etterpå fortalte han det ikke til noen

Anne liker seg ikke i Oslo I Oslo liker hun seg ikke

C Vi kan ofte velge om vi vil sette en verbpartikkel foran eller etter et substantiv

som er objekt, men partikkelen skal stå etter et pronomen:

Du må slippe ut katten! Du må slippe katten ut! Du må slippe den ut!

Har du slått av radioen? Nei, jeg har ikke slått den av

Som-setninger

Som-setninger kalles adjektiviske leddsetninger fordi de på omtrent samme måte som

adjektiver kan brukes til å beskrive ting og personer Vær oppmerksom på:

A Som kan samtidig fungere både som subjunksjon og subjekt i leddsetningen:

Ida har en katt Katten heter Mons -> Ida har en katt som heter Mons

B Hvis som ikke fungerer som subjekt i setningen, kan vi sløyfe som

(men det blir likevel leddsetning):

Ida har en katt Hun har fått den av Per -> Ida har en katt {som) hun har fatt av Per Ida fikk en katt Katten heter Mons -> Katten {som) Ida fikk, heter Mons

C Som kan ikke ha preposisjon foran seg:

Ida har en katt Hun er veldig glad i den -> Ida har en katt {som) hun er veldig glad i

D Som-setninger er litt spesielle, for de er vanligvis bare del av et ledd i setningen:

I et adverbial: De bor i et lite hus som ligger helt i strandkanten

Andre setninger med som kan du finne under Sammenligningssetninger på side 73

Setninger, setningsledd og ordstilling

Det og det-setninger

Det

Ordet det bruker vi mye i stedet for eller sammen med nøytrumsord i entall

på samme måte som vi bruker den for maskuliner og femininer i entall og de for

Anne skrev et brev Hun sendte det (= brevet) til mormor

Per har vasket bilen Den (= bilen) var fryktelig skitten

Hvor er brillene mine? De (= brillene) ligger på bordet

B

Bestemt artikkel

foran adjektiv:

Anne skrev et langt brev Hun sendte det lange brevet i går

Per har en gammel bil Den gamle bilen var fryktelig skitten

Ida har kjøpt nye briller Men hun vet ikke hvor de nye brillene er

C

Demonstrativ

(da far ordet trykk

når vi snakker):

Bor Per i dette huset? Nei, han bor i det (huset)

Kan jeg låne denne boka? Nei, men du kan gjerne låne den (boka)

Disse skoene er for små! Er de skoene større?

Men det kan vi i tillegg bruke på flere andre måter:

D

Som pronomen også for

maskuliner, femininer eller

flertallsord i ubestemt form:

Har du en sigarett? Nei, det har jeg ikke

Jeg trenger ei skrivebok Det kan du kjøpe i bokhandelen

Kan jeg få noen servietter? Det har jeg dessverre ikke

E

Som pro-ord for

forskjellige ledd

eller hele setninger:

Liker du å gå på ski? Ja, det gjør jeg

Du har en svart flekk på nesa Har jeg det!

Per er syk Jeg vet det

F

Som ubestemt pronomen

(som subjekt eller objekt i

forskjellige setningstyper):

Regner det? Nei, det regner ikke nå

Det er en flekk på nesa di Er det det? (siste det er pro-ord)

Hvordan har du det? Jeg har det ganske bra nå

G

Som demonstrativ når vi presenterer,

spør om eller svarer på spørsmål om noe

nytt eller ukjent som ikke er nær oss

Dette er en veps, og det er ei humle

Hva er det? Det* er ei flue

Hvem er det? Det* er foreldrene til Siv

*Demonstrativ hvis det blir sagt med trykk, ubestemt pronomen hvis det blir sagt uten

trykk

Se også Demonstrativer på side 25, Det-setninger på side 14, Presenteringer på side 15

og Utbryting på side 15

Det-setninger

Ordet det brukes mye og på mange forskjellige måter på norsk Det kan erstatte

enkeltord, ledd eller hele setninger (se «Det» på side 13) Vi bruker det som subjekt i

flere typer av setninger, særlig fordi det på norsk ikke er vanlig å plassere tunge ledd eller ny informasjon i begynnelsen av en setning

A Alle norske setninger må ha et subjekt Hvis det ikke finnes et annet subjekt som

passer, bruker vi det Det gjør vi i en del setninger om været, om tid og i mange

upersonlige konstruksjoner, blant annet i passiv

Det regner

Det snør

Det er nydelig vær

Det er varmt og godt

Det er fredag i dag

Det er den 3 oktober

Det gjelder annonsen i avisen i går

Det ringer!

Det har begynt å regne

Gjør det fryktelig vondt?

Hvordan står det til med deg?

Det sies a t Det ble sunget

B Infinitivskonstruksjoner og at-setninger regner vi som tunge ledd Derfor er det

vanlig å plassere dem til høyre i setningen og bruke det som subjekt Vi bruker alltid

nøytrumsformen av adjektivet

Adjektiv Det er sunt Det var morsomt

Er det vanskelig Det er utrolig

Er det sant

å spise mye frukt

å treffe de gamle vennene mine

å lære norsk?

at noe slikt kan skje i våre dager,

at Petter har vunnet i tipping?

I setningene ovenfor kan vi si at infinitivskonstruksjonen eller at-setningen er

potensielt eller logisk subjekt Det er grammatisk subjekt Det er likevel mulig å sløyfe det i begge setningstypene ovenfor Da ser vi at infinitivskonstruksjonen og

at-setningen blir subjekt:

Å spise mye frukt er sunt

At noe slikt kan skje i våre dager, er helt utrolig

C I enkelte sammenhenger med verbet ha må vi ha det i objektet:

I går hadde vi det veldig hyggelig

Hvordan har du det? Har du det bra nå?

Han har det bra/morsomt/vanskelig nå for tiden

Sammenlign med uttrykkene det er ovenfor

Setninger, setningsledd og ordstilling

Presentering

Første gang vi nevner noe eller presenterer noe, bruker vi ubestemt form av

substantivet Slik ny informasjon plasserer vi sjelden først i en setning Vi lar

setningen begynne med det eller et adverbial og plasserer den nye informasjonen på

objektplassen:

Det bor mange familier i blokka vår I blokka vår bor det mange familier

Det ligger et brev og venter på deg Står det noe nytt i avisen?

Det står en bil utenfor huset I natt falt det mye snø

Merk om presenteringer:

A Det er subjekt og står som vanlig i forfeltet eller på tredje plass i setningen

B Det logiske subjektet står på objektplassen

C Vi bruker bare ubestemt form av substantivet

D Vi kan ikke bruke verb som tar objekt Presenteringer er vanligst med verb som

vare og bo, bevegelsesverb, stillingsverb og overgangsverb

I natt har det ikke falt så mye snø

Bare ett verb kan stå på andreplassen i en setning Hvis vi har to verb i presens

(eller preteritum), kommer det andre verbet etter det logiske subjektet

Slike setninger passer ikke i et vanlig setningsskjema

Eksempel: På bordet ligger det et brev og venter på deg

Utbryting

A Utbryting bruker vi først og fremst for å framheve et ledd i en setning

Legg merke til:

1 I presenssystemet begynner en utbryting med: Det er + utbrutt ledd

2 I preteritumssystemet begynner en utbryting med: Det var + utbrutt ledd

3 Etter utbrytingen får vi en som-setning

B Vi kan bryte ut alle ledd i en setning (unntatt verbalet) Hvis vi bryter ut

subjektet, må vi bruke som etterpå (som subjekt i som-setningen) Leddet som

brytes ut, får trykk når vi snakker, og vi presiserer det ofte som en motsetning til

noe annet Utbryting brukes mest muntlig

Siv har fått ei dokke av mormor

Det er Siv som har fått ei dokke av mormor, (ingen andre har fått dokke)

Det er ei dokke Siv har fått av mormor (hun har ikke fått noe annet)

Det er av mormor Siv har fått ei dokke (hun fikk den ikke av noen andre)

Det er mormor Siv har fått ei dokke av

15

Jon reiste til Bergen i går

Det var Jon som reiste til Bergen i går (ikke Per)

Det var til Bergen Jon reiste i går (ikke til Stavanger)

Det var i går Jon reiste til Bergen (ikke en annen dag)

C Vi kan også bruke utbryting bare for å fortelle noe, og da legger vi ikke spesielt

trykk på leddet etter Det er/var :

Noen har knust vinduet i stua Det er noen som har knust vinduet i stua

I går kolliderte to syklister I går var det to syklister som kolliderte

D I muntlige spørsmål er det svært vanlig å bruke utbryting, spesielt i spørsmål med

spørreord Da får vi: spørreord (med eventuelt tillegg) + er/var det + som-setning:

Hvem har knust vinduet? Hvem er det som har knust vinduet?

Hvem snakket du med? Hvem var det du snakket med?

Hva har skjedd her? Hva er det som har hendt her?

Hvor bor Petter? Hvor er det Petter bor?

Når skal dere flytte? Når er det dere skal flytte?

Hvilken etasje bor du i? Hvilken etasje er det du bor i?

Hvilke filmer går på kino nå? Hvilke filmer er det som går på kino nå?

Hvis spørreordet er subjekt i den opprinnelige setningen, må vi bruke som

E I spørsmål uten spørreord bryter vi ut når vi vil legge trykk på et ledd:

Bor du i Søgne? Er det i Søgne du bor?

Reiser dere i morgen? Er det i morgen dere reiser?

Har du malt dette bildet? Er det du som har malt dette bildet?

Brakk Per beinet i går? Var det Per som brakk beinet i går?

Brakk Per beinet i går?

Var det beinet Per brakk i går?

Var det i går Per brakk beinet?

- egennavn (Per, Oslo, Norge, Storgata osv.) De skal ha stor forbokstav

- fellesnavn (en gutt, ei gate, en by, et land, ris, margarin, gull, kjærlighet)

Fellesnavn har tre genus (= kjønn) Legg merke til artiklene (en/ei/ei) og endingene:

- maskulinum (m) = hankjønn: en gutt - gutten

- femininum (f) = hunkjønn: ei/en bok - boka (boken)

- nøytrum (n) = intetkjønn: et hus - huset

Lær alltid artikkelen sammen med hvert nytt substantiv du lærer!

Støyping av artikkelen

Vanligvis bruker vi artikkel foran et substantiv i entall, men vi sløyfer den

- foran mengder vi ikke kan telle: Han kjøpte melk og kaffe Vi ønsker oss snø til jul

- etter former av vare eller bli når substantivet betegner en gruppe (nasjonalitet,

yrke eller andre grupper): Han er araber Hun er advokat Han er muslim

Hun har nettopp blitt bestemor

- Når verb og substantiv kan oppfattes som et uttrykk eller en enhet:

Anne skrev brev til mormor i går De vil kjøpe leilighet Kan du spille pianoa

(Men hvis vi bruker adjektiv, må vi ta med artikkelen: Anne skrev et langt brev til

mormor Hun er en dyktig advokat.)

«

17

Oversikter - ubestemt Form entall og Flertall

Entall: Flertall:

Helt regelrette substantiver: en bil to biler

en pakke tre pakker

ei dør fire dører

ei klokke noen klokker

et vindu flere vinduer

et eple mange epler

Substantiver på trykksterk -e en kafé noen kafeer

mister ikke e før ending: ei skje seks skjeer

Substantiver på -m etter kort en kam to kammer

vokal får -mm- før ending: ei rem to remmer

Substantiver på -el far en sykkel to sykler

et kapittel fire kapitler

et fengsel flere fengsler

Noen substantiver på -er får en finger ti fingrer også sammendragning: en sommer to somrer Disse substantivene skifter en hovedstad to hovedsteder

vokal i flertall: en kraft av alle krefter

ei hand (hånd) to hender

ei rand flere render

ei strand flere strender

ei tann 32 tenner

ei tang mange tenger

ei stang flere stenger

ei natt flere netter

en bot store bøter

en bonde noen bønder

ei bok fire bøker

ei rot dype røtter

Ender på:

Hovedregel:

Ubestemt form flertall

Mange ord for mål, vekt, en meter to meter

og penger får heller ingen ending:

ti dollar

to mark Det samme gjelder noen få en sko to sko

med én stavelse: en ting

en feil

en maur

en mygg

mange ting flere feil mange maur tusen mygg

ei ski et par ski

Disse to ordene får ikke en mann to menn

ending, men vokalskifte: ei gås fem gjess

Entall: Flertall: Ender på:

Regel 3 :

yrke/familie) som ender på en baker flere bakere

-er i ubestemt form entall, får en tysker noen tyskere

bare endingen -e i flertall: en amerikaner tre amerikanere

en fetter fire fettere

en svoger tre svogere NB! Disse to får i tillegg en forelder to foreldre sammendragning: ei søster tre søstre

Vokalskifte a -> e en far to fedre

en/ei mor to mødre

Entall: Flertall: Ender på:

to knær

r

personer: penger, klær, søsken, vannkopper, meslinger (de to siste er vanlige

barnesykdommer)

Substantiver uten Flertall

• Ord for stoffer, materialer eller væsker kan vi ikke sette tall (eller noen/flere/

mange ) foran, og de har ingen flertallsform: gull, silke, luft, snø, ris, mat, kaffe,

utstyr, innbo osv

Se Kvantorer for mengder vi ikke kan telle på side 36

• Mange abstrakter (ord for egenskaper, tilstander) kan heller ikke brukes i flertall:

kjærlighet, hat, barndom, søvn, humør, kulde osv

• Men: Alle disse substantivene har en artikkel, og den er det viktig å lære, for vi

bruker ofte ordene i bestemt form: kjærligheten, lufta, maten, gullet osv

Fra ubestemt til bestemt Form

Hvis du kan de ubestemte formene av substantivet, er det lett å lage de bestemte

e to søstre

to brødre

søstrene brødrene Flertall:

Ordklasser

Bruk av Formene

Ubestemt fonn bruker vi: Bestemt form bruker vi:

A Første gang vi snakker om noe:

Per kjøper en penn og to bøker ->

Kari og Per har kjøpt ny leilighet ->

B Etter possessive ord:

Mi(n) bok — Pers bil - alle hans venner

- Norges største by

C Etter en del faste bestemmerord:

• en bil - ei dør - et hus

fem bilder - to liter melk / tre kilo kjøtt

(når vi teller, måler eller veier noe)

• ingen/noen/flere/ en del 1 mange biler

• mye/lite/litt/ ikke noe mat

• hver dag — hvert hus

• hvilken dag / hvilket hus / hvilke bøker?

A Vi snakker mer om noe vi har nevnt før,

eller om noe alle kjenner eller forstår:

Pennen koster 20 kroner, og bøkene koster

300 kroner

Stua (selvfølgelig i leiligheten) er stor, men kjøkkenet (også i leiligheten) er lite

B Foran possessive ord:

Boka mi bilen til Per alle vennene hans den største byen i Norge

-C Etter en del faste bestemmerord:

• den (nye) bilen / det (lille) huset /

de (store) bildene

• denne boka / dette huset / disse barna

• ingen av 1 ikke noen av bilene

• noen (fa) av 1 en del av husene

• flere av 1 mange av trærne

• hele dagen / halve natta

Ubestemt form av substantivet bruker vi altså

• etter possessive ord og en del andre faste bestemmerord*

• når vi presenterer noe nytt eller ukjent

• når vi snakker om noe generelt

*ubestemte artikler, grunntall, vektenheter og måleenheter, kvantorer for mengder

vi kan telle, og kvantorer for mengder vi ikke kan telle (om kvantorer se side 32)

Bestemt form av substantivet bruker vi

• foran possessive ord og uttrykk og etter en del andre faste bestemmerord*

• når vi snakker mer om noe som allerede er presentert

• når vi regner med at det vi snakker om, er kjent for den/dem vi snakker til

• adjektivets bestemte artikkel, demonstrativer, kombinasjoner med av (når vi snakker

om deler av bestemte mengder)

I eksemplene ovenfor står de viktigste bestemmerordene for hver form Les mer om

Possessiver på side 24-25, Demonstrativer på side 25-26 og Kvantorer på side 32-36

Slike ord bestemmer alltid mer enn om det vi snakker om er ukjent eller kjent fra før

Legg ellers alltid merke til hvilken form substantivet skal ha i forskjellige

sammen-henger, for eksempel sammen med enkelte preposisjoner

2 1

Når vi regner med at det vi snakker om, er kjent for den/dem vi snakker til, bruker vi ofte bestemt form av et substantiv selv om det er første gang vi nevner akkurat dette

substantivet

Studer eksemplene:

(min rygg, selvfølgelig, og jeg har bare en ) (du vet at han og jeg går på norskkurs) (jeg vet at hun nettopp har sett på et bestemt hus) (den jeg bad deg gjøre)

(det er bare en fabrikk på dette stedet) (til min faste lege)

(min tann, men jeg har mange tenner) (det er mange fabrikker, jeg vet ikke hvilken) (en eller annen lege)

Jeg har så vondt i ryggen!

Ali var ikke på norskkurset i dag

Likte du huset, Laura?

Er du ferdig med oppgaven?

Jon arbeider på fabrikken

Jeg må ringe til legen i dag

Men:

Jeg har så vondt i ei tann!

Per arbeider på en fabrikk

Jeg må ringe til en lege i dag

Genitiv

Genitiv lager vi ved å føye -s til

- egennavn: Annes mann, Norges hovedstad, Oslos gater

- fellesnavn: en times tid, alle gutters drøm, noen dagers arbeid, guttenes mor

S-genitiv står foran et annet substantiv, og dette substantivet står alltid i ubestemt

form

S-genitiv brukes i enkelte spesielle uttrykk:

Ta med deg regnfrakk for sikkerhets skyld Han drog tilsjøs da han var 18 år

I påsken drar mange nordmenn til fjells Vi gikk til fots Han har dratt tilskogs

Se også om eieforhold på side 74

seg

hans hennes dens dets

sin/si/sitt/sine

Subjektsformen (nominativ) av et pronomen bruker vi bare når ordet er subjekt i setningen Avhengighetsformen (akkusativ) bruker vi når ordet ikke er subjekt

- Han, hun, den, det og de har en spesiell refleksiv avhengighetsform: seg

Bruk av pronomenformene

Subjektsform:

Jeg har en god venn

Har du en venn?

Hun har en venn

Han har en gammel onkel

Vi har mange venner

Har dere mange venner?

De har en sønn

Avhengighetsform:

Snart kommer han og besøker meg

Kommer han snart og besøker deg?

Han kommer snart på besøk til henne

Han skal komme og besøke ham

De besøker oss ofte

Besøker de dere ofte?

Sønnen kommer ofte på besøk til dem

Refleksiv form:

Jeg gleder meg til det Gleder du deg til det? Hun gleder seg til det Han gleder seg til det

Vi gleder oss over det Gleder dere dere over det?

De gleder seg over det

Jeg gleder meg til noe hyggelig i framtida Jeg gleder meg over noe som har skjedd eller pleier å skje

En del verb brukes bare refleksivt, for eksempel: skynde seg, gifte seg

Men etter mange verb kan pronomenet ha både vanlig avhengighetsform og refleksiv

avhengighetsform:

Siv er to år Ida legger henne klokka sju

Ida legger seg klokka ti =

Se også Refleksive verb på side 49

Ida legger Siv

Ida legger Ida (men slik kan vi ikke si det )

Resiprokt pronomen

Hverandre:

Jeg ser på deg, og du ser på meg = Vi ser på hverandre

Harald elsker Anne Anne elsker Harald = De elsker hverandre

Ubestemte pronomen

Vi har tre ubestemte pronomen: man, en og det

En og man bruker vi når vi ikke tenker på spesielle personer, men for eksempel på noe

som gjelder mange Man kan bare brukes som subjekt, en kan være både subjekt og

objekt:

Man/en skal ikke skue hunden på hårene

En/man bør takke når noen gir en noe

Det brukes som subjekt (eller objekt) i flere slags setninger:

Det regner

Det sitter noen fugler på taket

Nå har jeg det bra

Se Det og det-setninger på side 13, Presentering på side 15 og Utbryting på side 15

Possessiver

Possessiver forteller hvem som eier eller har noe

Min, din, hans, hennes, vår, deres

Dette er boka mi di hans hennes vår deres deres

Substantivet forteller hvilken form vi må bruke Ovenfor står possessivet etter substantivet, det er vanligst på norsk Da må substantivet ha bestemt form Vi kan også la possessivet stå foran substantivet, da skal substantivet ha ubestemt form

bilen min min bil boka mi mi(n) bok huset mitt mitt hus

• mine mine bøker

Possessivet står ofte først når det har trykk:

Dette er min penn, ikke din Det var ikke hennes skyld

Vi kan forsterke et possessiv med adjektivet egen Da står også alltid possessivet først: Det var hans egen skyld Jeg vil bestemme i mitt eget hus

Merk at «egen» også skal ha ubestemt form (se adjektiv på side 27)

Se også Eieforhold på side 74

Ordklasser

Sin/si/sitt/sine

Under Pronomen på side 23 står det en oversikt over sammenhengen mellom

pronomener og possessiver Der ser vi at han, hun og de også har en refleksiv

possessivform: sin/si/sitt/sine

Sin/si/sitt/sine bruker vi bare om noe som tilhører subjektet:

Ida vasker klærne sine

- klærne tilhører subjektet:

Ida vasker genseren sin

og jakka si

og skjørtet sitt

- og hun pusser skoene sine

Ida vasker klærne til Siv

— klærne tilhører ikke subjektet:

Ida vasker genseren hennes

og jakka hennes

og skjørtet hennes

— og hun pusser skoene hennes

Sin/si/sitt/sine kan vanligvis ikke stå som en del av subjektet eller etter former av å være:

Vi må si: ^Vi kan ikke si:

Du kjenner Ida, men hvem er Siv? Siv er dattera hennes

Dattera hennes er to år

V i v a er subjektet i d e forskjellige setningene?

Hvis vi bruker sin/si/sitt/sine i stedet for genitivsform av substantivet, kan vi likevel f

ordene i subjektet eller etter er (dette bruker vi så å si bare muntlig!):

Per sin bil ble stjålet i går Dette er Siv sine sko Har du sett Ole sitt slips?

Petter s a at C U L e mÅtto sette s y ^ \ < e l c r \ si-yi \ g a s a s j e x v ( ( 3 1 e s s y k l t e i ^

Petter sa at Ole måtte sette sykkelen hans i garasjen (Petters sykkel)

Demonstrativer

De viktigste demonstrativene er denne/dette/disse og den/det/de

A Denne, dette og disse bruker vi om noe som er nær oss

(vi kan ta på det eller holde det)

B Den, det og de bruker vi om noe som ikke er nær oss

(for eksempel noe vi bare kan peke på)

Den/denne brukes alene eller foran maskuliner eller femininer i entall

Det/dette brukes alene eller foran nøytrumsord i entall

De/disse brukes alene eller foran substantiver i flertall

Når vi bruker et demonstrativ alene, er substantivet underforstått

C Når vi snakker, får demonstrativer trykk Substantivet må ha bestemt form

Kan jeg få prøve den genseren? Denne (genseren) er for liten

Vil du ha den jakka, eller liker du denne (jakka) bedre?

Er det skjerfet nytt? Dette (skjerfet) er nokså gammelt

Disse skoene passer bra, men de (skoene) jeg prøvde først, var for små

2 5

D Det og dette

I spørsmål med hva eller hvem + er bruker vi ofte det eller dette:

Hva er dette (som jeg tar på)? Det er en penn / ei bok / et brev / to blyanter.* Hva er det* (som jeg peker på)? Det er en mann / ei dame / et vindu / tre stoler Hvem er det? Det er Anne / Det er kona til Harald

— Hvem bruker vi bare om personer for å få vite navn eller få en annen forklaring på

hvem det er - Når vi ser på et bilde, spør vi ofte med det selv om vi har bildet nær oss

*Vi må bruke det eller dette foran er/var når vi får et substantiv etterpå, uansett om

det er entall eller flertall, og uansett hvilket kjønn eller hvilken form substantivet har

**Merk: med trykk på er, ikke på det: Hva er det? ~ Hva er det du vil?

Er det noe i veien?

Adjektiver

Adjektiver forteller hvordan personer eller ting er eller ser ut De beskriver også

egenskaper, handlinger og tilstander

Som adjektiver regner vi også ordenstallene og presens partisipp av verb Perfektum partisipp av verb blir ofte brukt som adjektiv

Vi bøyer adjektivene på to måter: samsvarsbøyning (= bøyning i genus og tall) og gradbøyning

Om samsvarsbøyning

Substantivet som adjektivet beskriver, bestemmer hvilken form adjektivet skal ha

De fleste adjektiver har tre ubestemte former (hovedregelen) Lær endingene på

adjektiver som har variasjoner i skrivemåten, og på dem som bare har to former eller

én form Legg merke til at bestemt form entall (unntatt for liten) alltid har samme

form som flertall (i flertall er ubestemt form lik bestemt form), og at den nesten alltid

slutter på -e

Ordkl asser

Oversikt over samsvarsbøyningen

Mønstrene gjelder: en (m) ei (f) et(n) Flertall +

bestemt form

Hovedregel:

Adjektiver

med tre

Helt regelrette adjektiver:

former: Adjektiver på -m etter kort vokal:

Adjektiver på dobbelt konsonant:

Adjektiver som slutter på -el:

Adjektiver som slutter på -er:

Adjektiver som slutter på -en:

Disse to adjektivene:

Disse to adjektivene:

stor stort store

grønn grønt grønne gammel gammelt gamle lekker lekkert lekre naken nakent nakne

Adjektiver som slutter på -e:

Noen adjektiver på -a, -s og -y:

moderne/smilende bra/lilla/gratis/felles/sporty

Adjektiver Disse adjektivene:

med

spesiell

bøyning: Dette adjektivet:

annen anna annet andre liten lita lite små *

* I bestemt form entall heter det lille eller vesle:

Den lille/vesle bilen, den lille/vesle boka, det lille/vesle huset

Men: De små bilene/bøkene/husene

Merk: Egen bruker vi når vi vil forsterke et possessiv

Egen skal stå etter possessivet og ha ubestemt form: Det var min egen feil

Se Possessiver på side 24

Bruk av Formene

Ubestemt form av adjektivet Bestemt form av adjektivet

Etter artikkel: Etter være: Etter den/det/de: Etter possessivord:

en ny bil

ei ny bok

et nytt hus nye bøker

de nye bøkene (hennes)

Tors nye bil

mi(n) nye bok vårt nye hus hennes nye bøker

Pass spesielt på liten/lita/lille/små:

en liten bil bilen er liten*

ei lita bok boka er lita

et lite hus huset er lite

små gutter guttene er små

den lille/vesle bilen den lille/vesle boka det lille/vesle huset

de små guttene

Tors lille/vesle bil mi(n) lille/vesle bok vårt lille/vesle hus byens små gutter

* Når adjektivet står etter former av vare, skal adjektivet ha ubestemt form {Uten, ny)

selv om substantivet har bestemt form (bilera)

Adjektivet forandrer seg på samme måte også etter bli: Gutten ble glad

en gammel mann mannen den gamle

manne-Vi kan ikke si: Lg am

Skoene var ikke (så) / litt (for) / nokså/ganske/veldig/altfor store

Mange adjektiver kan brukes som gradsadverb: fryktelig, utrolig, forferdelig og mange

flere Når adjektiver brukes som adverb, har de alltid nøytrumsformen

(intetkjønns-formen)

Adjektiver brukes også ofte alene (uten noe substantiv etterpå), spesielt når vi tenker

på personer:

Det satt en voksen og to barn i bilen Filmen passer både for barn og voksne

De ansatte i bedriften gikk til ulovlig streik

Under Gradsadverb på side 53 finner du mer om gradering av adjektiver

Under Beskrivelse på side 70 kan du lese mer om hvordan vi bruker adjektiver

Ordkl

Om presens partisipp

De fleste adjektiver som slutter på -ende, er presens partisipp av verb De bøyes ikke

Presens partisipp bruker vi

A av og til som et vanlig adjektiv foran et substantiv:

I døra stod det en smilende gutt (= en gutt som smilte)

Det lå en gråtende baby (= en baby som gråt) i vogna

B som måtesadverb eller gradsadverb:

Han smilte oppmuntrende til henne

Alle vinduene var skinnende blanke Hun er rasende flink

C ofte sammen med verbet komme:

Han kom gåendelkjørende!løp ende forbi huset

Hun kom smilende!dansende/rødmende mot ham

D for å uttrykke at en handling som er påbegynt, varer en stund

Da bruker vi bli + presens partisipp av et stillingsvern eller vare, bo eller gå:

Hun ble sittende lenge og tenke Babyen ble liggende og gråte

De flyttet til Australia Der ble de boende i mange år

Han ble gående og gruble på hva han skulle gjøre

Legg merke til at vi bruker og mellom presens partisipp og infinitiv her

Om perfektum partisipp

Et perfektum partisipp av verb bruker vi ofte som et adjektiv Vi bøyer det ikke når

det står etter former av å være eller bli, men hvis et perfektum partisipp står foran et

substantiv, bøyer vi det som et vanlig adjektiv

Perfektum partisipp av svake verb ender på -et, konsonant + t, -d eller -dd*

Perfektum partisipp av sterke verb ender på -et, konsonant + t (ofte -ti) og -dd**

*Se skjema på side 37 ** Se lista på side 40 Sammenlign med

adjektiv-endingene i skjemaet på side 27

Partisippene på -et bøyes litt spesielt (se nedenfor), mens alle de andre bøyes som

vanlige toformsadjektiver og får endingen -e i flertall og i bestemt form:

Han pleide å kjøpe brukte biler og pusse dem opp Men: Bilene var brukt

Partisipper som ender på -et:

Vanlige adjektiver som ender på -et, skal ha -ete i bestemt form og flertall:

rutet — rutete

A Perfektum partisipp av svake verb («snakke-gruppen») kan

1 bøyes som rutet og far -ete i bestemt form og flertall: ristet — ristete

2 eller alternativt fa endingen -ede: ristet — listede (ganske vanlig brukt)

Han spiste to ristete/ristede loffskiver Men: Loffskivene var ristet

B Sterke verb med perfektum partisipp som slutter på et, bøyes helt eller delvis som

egen (se side 27) I flertall og i bestemt form skal de ende på -ne Maskuliner og

femininer kan fa -en i ubestemt form entall:

en stjålet/(stjålen) bil ei stjålet/(stjålen) klokke et stjålet smykke

den stjålne bilen den stjålne klokka det stjålne smykket

stjålne biler/klokker/smykker de stjålne bilene/klokkene/smykkene

Men: Bilene, klokkene og smykkene var stjålet

2 9

Adjektiv som forandrer seg

lekrest/e enklest/e dum (dumt/dumme) dummere (enn) dummest/e billig (billige)

morsom (morsomt/

morsomme)

billigere (enn) morsommere (enn)

billigst/e morsomst/e interessant (interessante)

sympatisk (sympatiske) lysende

brukt (brukte)

mer interessant/e (enn) mer sympatisk/e (enn) mer lysende (enn) mer brukt/e

mest interessant/e mest sympatisk/e mest lysende mest brukt/e

stor (stort/store) større (enn) størst/e liten (li ta/li te/små) mindre (enn) minst/e gammel (gammelt/gamle) eldre (enn) eldst/e ung (ungt/unge) yngre (enn) yngst/e god (godt/gode), bra bedre (enn) best/e vond (vondt/vonde), ille verre (enn) verst/e lang (langt/lange) lengre (enn) lengst/e tung (tungt/tunge) tyngre (enn) tyngst/e

I positiv har vi samsvarsbøyning (se på side 28 hvordan vi bruker disse formene) Komparativ og superlativ bruker vi mest når vi sammenligner

- Komparativ har bare én form Vi skriver/sier (eller bare tenker) enn etterpå

Vi kan forsterke komparativ med litt, mye eller enda (se Gradsadverb på side 53)

- Superlativ har to former I bestemt form (etter denldetlde og possessiver) får

adjektivet endingen -e:

den eldste mannen det billigste huset de dyreste bilene den mest sympatiske naboen Norges høyeste fjell hennes (aller) beste venn

Vi kan forsterke superlativ med aller: aller størst = størst av alt/alle

- Eksempler på bruken av komparativ og superlativ:

Ida er 23 år Per er 24 år Øystein er 60 år Preben er 62 år

Komparativ: Per er (litt) eldre enn Ida Øystein er mye eldre (enn Ida)

Preben er enda eldre (enn Øystein)

Superlativ: Preben er (aller) eldst Preben er den (aller) eldste

Under Beskrivelse på side 70 og Sammenligning på side 72 kan du lese mer om

hvordan vi bruker adjektivene

21 tjueen enogtyve 21 tjueførste enogtyvende

22 tjueto toogtyve 22 tjueandre toogtyvende

* Alle tall i kursiv: Gammel tellemåte Disse formene er ikke tillatt offisielt lenger, men brukes likevel ofte i dagligtale Det er derfor viktig å forstå dem

Punktum etter et tall betyr at det er et ordenstall Prøv å se på hvilken måte

grunn-tallene og ordensgrunn-tallene er forskjellige, av og til finner du et system Legg også merke

til hvordan vi sier tallene: etter «hundre» skal vi alltid ha «og» (uttales «å»)

1 000 000 = en million 2 000 000 = to millioner

1 000 000 000 = en milliard 2 000 000 000 = to milliarder

1 234 567 809 = en milliard to hundre og trettifire millioner fem hundre øgsekstisju tusen åtte hundre og ni

Grunntallene bruker vi når vi teller Vi bruker ubestemt form av substantivet etterpå:

De har en hest, to hunder, femten kuer og hundre kyllinger

Ordenstallene bruker vi mest sammen med

— etasjer i et hus: De bor i andre etasje

— datoer: Anne er født 04.06 Vi kan si: den fjerde i sjette

— klassetrinn på skolen: Eva går i første klasse

Ordenstall regnes som adjektiver

Vi bruker vanligvis ubestemt form av substantivet etterpå

Kvantorer

| Kvantorer er ord som uttrykker mengde

Kvantorer fungerer omtrent som adjektiver og står vanligvis foran substantiver

Legg merke til at mengder vi ikke kan telle og mengder vi kan telle, stort sett har

forskjellige kvantorer eller bruker forskjellige former av dem Etter de fleste kvantorene bruker vi ubestemt form av substantivet

Oversikt over vanlige kvantorer

Kan ikke telles: Kan telles:

en hel banan et helt brød hele dagen to hele kaker

ei halv pære et halvt eple halve natta tre halve epler hver dag hvert år

begge barna all melk/a

alt smørJet

alle elever/

alle elevene

mye vann mang en gang mangt et minne mange ganger noe å gjøre noen løsning? noe problem? noen eksempler ikke noe å si

få færre (enn) færrest/e

lite, litt mindre (enn) minst/e

All - alt - alle

All bruker vi om maskuliner og femininer som ikke kan telles:

all m.ax(en), allmék{a)

Alt bruker vi om nøytrumsord som ikke kan telles:

All bagasje må merkes tydelig Alt liv på jorda trenger næring

Alle barn har rett til lek og fritid Alle dager er forskjellige

Substantivet får bestemt form når vi snakker om alt av en bestemt mengde eller alle i

en gruppe:

De hadde spist opp all maten og drukket opp alt ølet (som fantes i huset)

Alle barna (i klassen) fikk nye bøker Ida satte alle bøkene på plass i hylla

Alt og alle bruker vi også ofte alene:

Alt har en begynnelse og en slutt Alle trenger noen å være glad i

Nok

Nok = tilstrekkelig, så mye en trenger

Nok bruker vi sammen med

A substantiver vi ikke kan telle: Vi har ikke nok melk til i morgen

Nå er det nok (tull/bråk ) !

B infinitiver: Jeg har nok å gjøre nå for tiden

C flertall av noe vi kan telle: Han har akkurat nok penger til bussen hjem

Merk: Nok står vanligvis foran et substantiv, men etter adjektivet det hører til:

Det er viktig å kjøpe store nok sko Han er ikke gammel nok til å forstå det Nok kan også være modalt adverb: Per kommer nok i kveld Se side 54

Ingen og ingenting

A Ingen betyr: ikke noen Ingen bruker vi ofte alene som subjekt eller

objekt i en setning:

Ingen sa noe Hun så ingen

Ikke noen bruker vi foran maskuliner og femininer i entall og foran flertallsord: Hun har ikke noen kjæreste nå Han har ikke noen brødre

B Ingenting betyr: ikke noe Ingenting kan vi bare bruke alene eller foran infinitiv:

Ingenting er som før Han sa ingenting Jeg har ingenting å skrive om

Ikke noe bruker vi foran nøytrumsord i entall og foran substantiver som ikke

kan telles:

De har ikke noe sted å bo nå Vi har ikke noe melk

C Ingen kan erstatte ikke noen (og ingenting kan erstatte ikke noe) hvis ikke og noe/n

står rett ved siden av hverandre I en helsetning kan vi bruke ingen og ingenting

: objektet hvis verbalet står i presens eller preteritum:

Jan har ikke noen jobb nå

Han har ikke noe å gjøre

Han har ingenting å gjøre Han har ikke hatt noe å gjøre i det siste

Hun spiste ikke noe i går

Hun spiste ingenting i går Hun ville ikke spise noe i går

D Vi kan ikke bruke ingen eller ingenting i objektet i leddsetninger:

Vi kan (bør) ikke si:

Jan er trist fordi han ikke har noen jobb nå JaTT^r-tristJordi han har ins

Hun sa at hun ikke hadde spist noe Hun_sa-a*4rorrtiac[3esT

E Vi kan heller ikke bruke ingen eller ingenting etter preposisjon eller partikkel:

Vi kan ikke si:

Han snakket ikke med noen i går HaTrsaakket_mediag^M-gtrT

Jeg har ikke lyst på noe nå Jc^af-rysX^alhgTntmgJiÅ

MELK ELLER SUKKER

Begge (to) - ingen av dem

Begge betyr at vi snakker om to av noe

Begge eller begge to bruker vi om egennavn eller substantiver (som kan telles) i bestemt

form Negativt bruker vi ingen av dem eller ikke noen av dem:

Snakket du med Jan eller Pål?

Har du sett hunden og katten til Per?

Så du (de to) eplene jeg la på bordet?

Begge deler - ingen av delene

Begge deler I ingen av delene bruker vi om

A ubestemt form av substantiver som kan telles:

Har du hytte eller båt?

Vil du ha poteter eller gulrøtter*

Jeg snakket med begge (to)

Jeg snakket med begge guttene

Jeg snakket ikke med noen av dem

Ja, jeg har sett begge to

Nei, jeg har ikke sett noen av dem

Ja, og jeg spiste begge to

Ja, men jeg spiste ingen av dem

Jeg har begge deler

Jeg har ingen av delene

Jeg vil gjerne ha begge deler

Jeg vil ikke ha noen av delene

B om substantiver som ikke kan telles, og andre begreper:

Vil du ha melk eller sukker i kaffen? Begge deler, takk

Jeg bruker ingen av delene

Snakker du engelsk eller tysk? Jeg har lært begge deler

Jeg kan ingen av delene

I stedet for begge to eller begge deler kan vi bruke både - og I stedet for ingen av

Mer om kvantorer For mengder som kan telles

Kommentarer til oversikten på side 32:

Noe/noen:

I entall bruker vi noen foran maskuliner og femininer og noe foran nøytrumsord, men

bare i spørsmål og i nektende setninger I spørsmål bruker vi ofte noen eller noe i

stedet for artikkel:

Har du noenlen bror? Ja, jeg har en bror

Nei, jeg har ikke noen bror

Har du noe/et bilde av broren din? Ja, jeg har et riktig koselig bilde av ham

Nei, jeg har ikke noe bilde av ham

Vi kan ikke si: JegSaF=>wKCfi5^ JegJiar29?4>iys3jLE^7

I flertall bruker vi noen i alle typer setninger:

Har du noen kaker nå? Ja, jeg har noen riktig gode kaker

Nei, nå har jeg dessverre ikke noen kaker

Intet

Intet er et gammelt ord som vi så å si aldri bruker nå, i stedet bruker vi ikke noe Men vi finner intet i noen sammensetninger: intetkjønn, intetsigende, intetanende

Hel og halv

Hel og halv kan bare brukes om noe vi kan telle De må bøyes i samsvar med

substantivet de tilhører Vi kan også bruke begge i bestemt form entall, men vi bruker ikke den eller det foran:

Det hadde regnet hele dagen Hun lå våken halve natta og lurte på hva hun skulle gjøre Har du spist opp hele kaka alene?

Om flertallskvantorer

Flertallskvantorene brukes ofte uten substantiv etter seg, da er vanligvis personer

underforstått:

Har noen ringt? Var det mange på festen i går? Ingen vil fortelle meg noe

De fleste har så mye å gjøre for tiden Alle lengter etter sol og sommer

eller noen/flere/mange

Foran substantiver kan vi bruke: Foran infinitiver kan vi bruke:

Vi har ikke noe syltetøy Det er ikke noe å bry seg om

De hadde ingenting å si

Hun drikker lite melk Hun har lite å gjøre nå

Vi bruker mye vann I dag har vi mye å snakke om

Vi bruker ubestemt form av substantivet etter disse kvantorene

Litt og lite

Legg merke til at lite ofte er negativt, mens litt er positivt:

Vi har lite melk igjen (Det må jeg huske å kjøpe i dag.)

Vi har litt melk igjen (Jeg trenger ikke å gå i butikken ennå.)

Foran mye og lite (men ikke foran noe

og litt) kan vi sette gradsadverb:

Hun spiser veldig mye frukt

Han drikker så lite melk

Se også oversikten på side 32 Mer om all/alt, nok og ingenting

på side 33 og begge deler I ingen av delene på side 34

Ordklasser

Verb

| Et verb forteller hva noen gjør, eller hva som skjer - eller om en tilstand

Bøyning av regelrette svake verb

Når du lærer et nytt verb, må du alltid lære å bøye det også På norsk deler vi

regelrette verb i fire bøyningsgrupper Alle disse får ending i preteritum (-et, -te, -de

og -ddé) — og da kaller vi dem svake verb Endingen setter vi etter stammen av verbet

Stammen får vi når vi tar -e vekk fra infinitiv Studer mønsterverbene godt og lær deg

systemene:

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum

«SNAKKE»-gruppen: snakke snakker snakket har snakket

glemme glemmer glemte har glemt

«PRØVE»-gruppen: prøve prøver prøvde har prøvd

skje skjer skjedde har skjedd

• «SNAKKE»-gruppen og «LESE»-gruppen er store med mange verb

I «SNAKKE»-gruppen kan alle verbene alternativt fa endingen -a i preteritum

og perfektum partisipp: badal har bada

• «PRØVE»-gruppen er ganske liten, den har verbstamme som ender på -g, -v eller

diftong (ei, øy)

• «BO»-gruppen er også liten Den har korte verb som slutter på vokal

Merk! Mange kortverb er sterke verb Ha er et uregelrett svakt verb

• Verbformen som står etter har i presens perfektum, kaller vi perfektum partisipp

Verb med uregelrett bøyning kan vi dele i fire grupper Vi skal ta dem for oss senere:

1 Uregelrette svake verb 3 S-verb

2 Sterke verb 4 Modalverb

Bruk av verbFormene

Infinitiv bruker vi

- uten å etter modalverb: kan/skal/vil/må/fårlbør/tør (kunne/skulle/ )

- med å etter infinitivs verb: liker, pleier, prøver, begynner, slutter og flere andre verb

- i mange uttrykk med Det erDet er viktig/hyggelig/godt å ha gode venner

- etter en del preposisjonsuttrykk: Jeg har ikke tid til å hjelpe deg nå

Presens bruker vi

- om noe som skjer nå/i dag:

- om noe som vanligvis skjer:

- om noe som alltid skjer:

- om framtid:

Anne leser avisen

Kåre står opp klokka sju hver dag

Vann koker ved 100°C

I morgen reiser Kåre til Bodø

37

Presens lager vi nesten alltid ved å sette -r etter infinitiv (= -er etter verbstammen)

Unntak er bare presens av modalverb og s-verb og 5 vanlige verb: er (av være), gjør (av gjøre), spør (av spørre), vet (av vite) og sier (av si)

Preteritum bruker vi

- om tidfestet fortid (som er slutt): for et øyeblikk siden / i går / i fjor / før

(se Preteritumssystemet på side 42)

- når vi vurderer noe: Nå var du virkelig fin!

Presens perfektum bruker vi

- om før nå (tiden er ikke nevnt) Ivar har flyttet til Bodø

- om en periode fra før til (og med) nå: Vi har bodd her i mange år nå

- om i dag / dette året (tiden er ikke slutt): I dag har jeg lest ei spennende bok

- ofte i ja/nei-spørsmål*: Har du betalt husleien?

*Spørsmål uten spørreord

Se Presenssystemet på side 4 1

I tillegg bruker vi:

Presens futurum: skal + infinitiv Framtid (se Presenssystemet)

Preteritum futurum: skulle + infinitiv Etter fortid (se Preteritumssystemet) Preteritum perfektum: hadde + perfektum partisipp Før fortid (se Preteritumssystemet) Imperativ (= stammen av verbet: prøv!) brukes i befalinger (kommandoer) og

oppfordringer Se side 44

Presens partisipp (= stammen av verbet + -ende: prøvende) regnes som adjektiv

Se side 29

VerbFormenes plass i en setning

I en setning har vi to plasser for verb (VI og V2) På VI-plassen må det alltid stå et verb, og dette verbet skal stå i presens eller preteritum

• Infinitiv uten å skal alltid stå på V2-plassen, og da må det samtidig stå et modalverb i presens (skal/kan/ ) eller preteritum (skulle/kunne/ ) på Vl-plassen

• Infinitiv med d bruker vi vanligvis etter infinitivsverb (prøver, liker, begynner, slutter og flere) - i presens eller preteritum, og da blir infinitiv objekt i setningen

• Presens perfektum er laget av to deler: Har er presens og skal alltid stå på V l

-plassen, den andre delen, perfektum partisipp (forkortet: p.p.), skal alltid stå på

V2-plassen

Ordklasser

• Se godt på eksemplene nedenfor:

(presens/pret.) (infinitiv/p.p.)

Leksene har han allerede gjort

Leksene hadde han allerede gjort

Hvis du skifter tiden i en fortelling (fra presenssystemet til preteritumssystemet eller

omvendt), må du forandre alle VI-verbene, men V2-verbene (og andre infinitiver)

forandrer vi aldri

Uregelrette svake verb

Uregelrette svake verb har endingene -de eller -te i preteritum, men kan være

uregelrette på forskjellige måter ellers Tre av disse verbene har også uregelrett presens:

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum Eksempler

2 gjøre gjør gjorde har gjort Hva har du gjort i dag?

3 bringe brakte har brakt Avisen brakte dårlige nyheter

4 fortelle fortalte har fortalt Bestefar fortalte mange eventyr

5 følge fulgte har fulgt Han fulgte henne helt hjem

7 selge solgte har solgt I går solgte vi den gamle bilen

8 sette satte har satt Han satte et glass på bordet

9 smøre smurte har smurt Han smurte fire brødskiver

10 spørre spør spurte har spurt Han spurte hva hun ville

11 velge valgte har valgt Hvilken oppgave valgte du?

12 vite vet visste har visst Hun visste ikke hva hun skulle si

Sammensatte verb bøyes som grunnformen, for eksempel avgjøre, fortsette, tilbringe, utsette

STERKE 06 SVAKE VEKE)

3 9

Sterke verb

Sterke verb har ingen ending i preteritum, men mange skifter vokal og/eller forandrer seg på andre måter

Perfektum partisipp slutter alltid på -t eller -d I denne lista står bare infinitiv, preteritum og perfektum partisipp av

verbene, for hvis vi kjenner disse formene av et verb, kan vi lage alle andre former Sammensatte verb bøyer vi som grunnformen, derfor er stort sett bare grunnformen av verb tatt med i lista For ganske mange former (spesielt

preteritum) finnes det alternative skrivemåter som vi ikke har tatt med her

Infinitiv Preteritum Perf.part Infinitiv Preteritum Perf.part

Ordklasser

S-verb

En liten gruppe verb slutter på -s både i infinitiv og presens, men de er ikke passiv

form av aktive verb (noen kan ha passiv betydning i tillegg) De fleste av disse verbene

brukes nesten bare i presens (presens og infinitiv er like) eller futurum, sjelden i

preteritum og nesten aldri i perfektumtidene Derfor er ikke alle former vist:

Infinitiv Presens Preteritum Perf.part Eksempler

1 ferdes ferdes ferde (de) s ferdes Vi ferdes ikke i de kretser

2 finnes finnes/fins fantes/fans funnes Det finnes ikke løver i Norge

3 høres høres hørtes - Planen høres bra ut

4 kjennes kjennes kjentes - Det kjennes så klamt ut i dag

5 lykkes lykkes lyktes lykkes Forsøket lyktes ikke

6 minnes minnes/mins mintes - Minnes du den gang vi var små?

7 skyldes skyldes skyldtes - Ulykken skyldtes for stor fart

8 spørres spørres/spørs spurtes - Det spørs hvordan været blir

9 synes synes/syns syntes synes/syns Synes du det er varmt her?

10 trives trives/trivs trivdes trives/trivs Han trives ikke i byen

Verbene nedenfor må så å si alltid ha et subjekt som står i flertallsform, eller som

oppfattes som flertall (familien) De fleste av disse verbene er resiproke:

De møttes på et gatehjørne = De møtte hverandre på et gatehjørne

Infinitiv Presens Preteritum Perf.part Eksempler

11 møtes møtes møttes - De møttes på et gatehjørne

12 samles samles - - I jula samles hele familien

13 sees/ses sees/ses såes/sås - Vi ses på mandag!

14 skilles skilles skiltes - De skiltes som gode venner

15 slåss slåss sloss slåss Hundene sloss om et bein

16 snakkes snakkes - — Vi snakkes senere!

17 treffes treffes - - De treffes ganske ofte

Presenssystemet - om nåtiden

Når vi lager en fortelling om nåtiden (eller om noe som vanligvis skjer), blir presens

hovedtid, og vi bruker bare presenssystemet:

presens perfektum

(før nå)

PRESENS

(nå)

Barna har badet De sitter og ser på TV

Det har regnet i flere uker

I dag regner det

presens futurum /framtid

(etter nå)

Etterpå skal de legge seg

Sammen med presens bruker vi presens perfektum både om handlinger som har

skjedd før, og nå er slutt (barna har badet), og handlinger som fremdeles varer (det

regner) Legg merke til at handlingene før nå ikke er tidfestet (Hvis vi forteller når

noe skjedde i fortiden, går vi over til preteritumssystemet.) Vi bruker presens

futurum eller andre framtidsuttrykk om handlinger vi har planlagt, eller om

hendinger som vi tror kommer til å finne sted i framtiden (se Framtid på side 43

og Rekkefølge av handlinger i framtid vå side 44)

41